Campus Bergen, Hovedbygg K1

Byggeprosjekt Campus Kronstad ble ferdig i 2014. De tre avdelingene ingeniørfag, lærerutdanning og sosial- og helsefag til daværende Høgskolen i Bergen ble med dette lokalisert sammen.

En tidligere NSB-tomt på Kronstad ble valgt som plassering av høgskolen, og de verneverdige vognhallene blei integrert i det nye bygget. Byggeprosjektet inkluderte; kantine, bibliotek, studenthus og idrettsbygg - i tillegg til undervisningslokale og kontor.

Kunstprosjektet på campus Kronstad

Høgskolen har i utvikling og realisering av kunstplanen for Campus Kronstad lagt følgende stikkord til grunn: Tid til å tenke - Mot til å våge - Evne til forankring, ut fra idéene om at høgskolens kunst skal være; visuelt slitesterk og går dypere inn i rollen høgskolen har som skaper av mening og sammenhenger. Vi ønsker at ansatte og studenter i møte med kunsten på høgskolen skal få nye tanker, kritisk blikk og mot til å gi motstand - som kilde til ny kunnskap.

Høgskolen har vært opptatt av å forankre kunsten i det som må regnes som den grunnleggende virksomheten til høyskolen: forskning, læring og formidling og utveksling av kunnskap. Utvalget mente at utdannelse og forskning er en undersøkende prosess der begrep som undring, anfektelse og usikkerhet har kvalitet. Dette ønskede utvalget at kunsten skal reflektere. Videre ønsket det at kunsten skal reise spørsmål om selvbildet til institusjonen og evne til å gå dypere inn i rollede høyskolen har som skaper av mening og sammenhenger. Tenke, utfordre, med-skape -- dette kan beskrive den kognitive plassen kunsten skal ta. At kunsten tar plass, visuelt og/ eller kognitivt, har vært et mål for utvalget. Men plassen han tar, vil og være den plassen som er i daglig bruk. Dette er et dilemma som kunst i offentlige rom ofte møter, han skal være hvor og gjøre forskjell samtidig som den daglige aktiviteten og skal utfolde seg. Kunsten må dermed justeres og tilpasses aktiviteten og bruken i området ellers, uten å miste egenarten sin.

Kunnskap er like kunsten ikke avsluttet, hverken som handling eller erfaring når han blir satt i sirkulasjon. Erkjennelsen den enkelte har i møte med kunst, kan kommuniseres gjennom felles referanser, men opplevelsen vil likevel være individuell. Enkelt beskrevet tar vi kunsten inn i fellesrommene som subjektive erfaringer, hvor vi bruker disse erfaringene til å utvikle felles samtaler og forståelse oss imellom.

Områder

Det er i alt elleve ulike områder for kunst på høyskolen. Disse er organiserte etter tid, fra lang tidshorisont til kort, og strekker seg mellom faste, stabile områder som; Fasade, Foajé, Kantine og Korridor - hvor kunstverkene er tett bunden sammen med arkitekturen, til de mer flyktige, flyttbare og kanskje mindre synlige. I den siste gruppen finner vi det utvalget har kalt Gliper og Mellomrom og de Tidsavgrensede.

Lese mer om fasadekunsten her: https://hvl.nkdb.no/steder/730019/Campus+Bergen%2C+ute

Lang tidshorisont beskriver uttrykk som har visuell slitestyrke over lang tid, og som samhandler med arkitekturen og funksjonen til bygget. Kort tidshorisont beskriver uttrykk som har evnet til å «slå kiler inn i dagliglivet» i form av faglig relaterte, sosiale eller politiske undersøkende prosjekt og hendelser, teknologisk utfordrende eksperiment, forskingsbaserte kunstprosjekt og/eller performative arbeid og markante visuelle verk. Dette er vågestykke som kan aktivisere hele høyskoleområdet, også ikke-fysiske rom og eksterne steder.

Kunstutvalget valgte å holde kunsten utenom det travle gulvarealet og heller ta i bruk veggflater eller volum. Tegning har med alle sine formale problemstillinger som romlig komponent, men tilknyttet flatet, et stort vokabular å øse fra. Utvalget inviterte derfor kunstnere som arbeider med dette mediet.

Foajéen

kan beskrives som høyskolen sin «torg». Den er samlingsstedet til skolen og slusen de fleste gjennomgår for å nå avdelingene sine eller ulike fellesareal. Området inneholder en resepsjon, en kafé og mindre sittegrupper, og den største salen i bygget ligger ved foajeen. Rommet er luftig, dominert av store glassflater, brede trapper og skjermer for informasjon. Etter konkurranse ble forslaget fra Lutz-Rainer Muller og Stian Adlandsvik valgt. De beskriver det selv som et prosjekt basert på "verden som et fascinerende sted hvor poetiske, underfundige og tilsynelatende magiske resultater og sammenhenger kommer fra naturen, og at de kan reproduseres". Kunstverket er tredelt: 60 22'8,8 "..S' 175'20'59,83"W, en projisert sol basert på banen til solen på det nøyaktig motsatte punktet på jordkloden, Loop, en linse som snur den synlige verdenen på hodet, og en såpeboblemaskin med tittelen I Forget at Once or I Never Forget.

60 22'8,8 "..S' 175'20'59,83"W

Banen til solen er lettest å se om vinteren. Siden årstidene er motsatte av her, står denne solen tidlig opp og går sent ned i de mørkeste månedene våre. Det motsatte prinsippet gjeldt og banen solt følger, hun starter høyt på veggen, mot taket, og skifter høyd, størrelse og farge avhengig av både tid på døgnet og årstid. Valgt passering for solen er på den høye veggen i rommet som vender mot Inndalsveien.

Loop

Linsen, som teknisk sett er en prisme, fyller et sentralt vindu mellom foajeen og hagen. Når man nærmer seg vindusrekken, enten ute i hagen eller inne i foajeen, vil Loop snu det en ser, opp ned.

Såpeboblemaskinen er et sinnrikt konstruert apparat som krever kontinuerlig drift for å produsere nesten ingenting: en såpeboble som hvert femte minutt svever ut over det store rommet, av kunstnerne beskrevet slik: "En målrettet og planlagt produksjon av et tilsynelatende ubrukelig produkt som vil sprekke i løpet av svær kort tid, og som bærer en rekke poetiske assosiasjoner angående økonomi, effektivitet og verdi generelt".

Kantinen

En vegg i den delen av kantinen som ligger nærmest studenthuset, er avsatt til en veggtegning av Leonard Rickhard. Veggflaten er over 11 m lang og 3,8 m høy, ligger i andre etasje og utgjør et svært synlig felt, både fra gangbroen, fra selve kantinerommet og fra passasjen ute som kobler høyskolen med boligene som ligger rundt. Tegningen, med tittelen 40 figurasjoner etter solnedgang, er delt i ruter med ulike fremstillinger av bygninger, maskiner og kjøretøy. Motivene vil være kjent fra resten av produksjonen til Leonard Rickhard, men dette er første gangen han arbeider på en stor veggflate med tegning. Arbeidet er utført rett på veggen med alcryltusj i hovedfargene oker, rød, gråe og svart. Rickhard er opptatt av ornamentikken til flaten, han understreker hvordan det gode ornamentet vil til flaten og samtidig tar med seg rommet.

Kjellerkorridoren

Korridoren i underetasjen er 60 meter lang. Han er både svært offentlig -- før eller senere vil han bli brukt av nesten alle som er innom skolen -- og bortgjemt på samme tid. Ingen vil oppholde seg der over lang tid, men mange vil vandre langs korridoren. Nirmal Singh Dhunsi har på hele denne veggen utført kunstverket Koblingen mellom Østen, Vesten og Resten, et veggmaleri der det under og mellom en lang rekke av tre utfolder seg åtte scener mens figurer hentet fra både norsk, amerikansk og indisk litteratur og mytologi. Trærne, som fyller veggflaten fra gulv til tak, er tegnet med enkle streker. Figurene, holdt i et begrenset tall på sterke farger, gjemmer seg mellom stammene og danner en serie med tablå langs hele veggen. I den trange korridoren vil det være vanskelig å se hele kunstverket på en gang. Som tilnærming kan veggen sees som en visuell bokrull eller frise som kan leses begge veier, men hvor den konkrete lengden sprenger formatet til boken. For kunstneren er denne skogen Og en metafor for verdenen som en global jungel, hvor den bekjente møter det ukjente, og hvor overraskende ting skjer,en verden vi alle må ta stilling til og gjøre opp egne meninger om før vi kan komme videre inn i henne.

Lesesalen

Dette rommet er luftig og høyt under taket, med karakteristiske vegger hvor både den gamle bygningsmassen og nye materialer får dominere. Lesesalen er ment for individuell fordypning, men har samtidig plass for gjennomgang og innsyn. Den ene veggflaten, dekket med svarte akustiske plater, kan oppleves fra biblioteket, fra kulturaksen som passerer i andreetasjen, og gjennom vinduene fra en sosial sone i andreetasjen. På denne veggen har Kim Hiorthøy montert over hundre ulike figurer, skåren ut i kryssfiner og målene. Verket har tittelen Liste og kan sees som nettopp det: en liste over alt en har bruk for, alle valgene man må ta, alle dem tinget vi kan oppleve, huske eller glemme, mennesker vi møter -- en form for inventaroversikt over livet. Tilsvarende som hos Rickhard og Dhunsi er verket Og en formal undersøkelse, der tegningen utspillrer seg mellomrom, flate og ornamentikk.

Fuge

Påivi Laakso ble invitert til å utfolde seg på en av de sosiale stedene på Kronstad: et rom i tredje etasje med dobbel høyde, mellom avdelingene for lærerutdannelse og ingeniørfag. Hun er kjent for et fantasirikt, figurativt eggende og ofte fargesterkt språk. Hel rommet, alle tilgjengelige veggflater og vinduskarmer og korridoren ved siden av er tatt i bruk. Tegningene er utført med pensel i ulike farger på vegger i to gråe valører og i tillegg sterke farger i korridoren. Figurene rører seg fritt over flatene og danner rytmiske figurer mellom seg og arkitekturen, det er Og gjentatte lag av mindre figurasjoner på hovedfigurene. Laakso har basert tegningene på en serie av skisser utførte i raskt tempo -- hun sier selv at figurene nærmest strømte ut og overrasket henne med den intense vitaliteten sin. Kunstverket har tittelen The Way We Move.

Gliper og Mellomrom

Kunstutvalget ønsket seg, i tillegg til de store og markante verkene, noen som var nesten usynlige, verk en kanskje etter gjentatte år i samme bygget plutselig legg merker til, eller som er tydelige nok, men samtidig gåtefulle, gjerne humoristiske og med en viss innbygd skrøpelegdom. Snorre Ytterstad ble invitert til å fylle denne sekkeposten. Han har, etter gjentatte befaringer, kommet med fremlegg til i alt fire verk. To av disse er monterte i kantinen, lett skjulte: Target Sculpture #2 e3,- #4. Et verk er integrert i bygningskroppen gjennom å kutte i overflaten: Cut #6, med undertittelen Armlengdes avstand, et verk hvor et kronestykke transformert til sagblad kutter et sirkulært spor i veggen før kronen -- utslitt av påkjenningen -- blir fastsatt i sporet. Det vil komme et verk til som en del av de temporære prosjektene.

Innplassering av høgskolens eldre kunstsamling på campus

Allerede før flyttingen av campus til Kronstad, eide høgskolen en ganske stor kunstsamling. Deler av denne har kunstutvalget tatt ansvar for. I alt 160 verk er organisert og monterte i noen av de offentlige områdene på skolen. Formålet er å ta vare på det som Og har vært målet til høyskolen med samlingen: å formidle kunst og kunstneriske teknikker, særlig innen grafikk og maleri, til studentene ved skolen. Utvalget har valgt å henge samlingen i blokker eller klynger med gjentatte verk. Somme av disse blokkene er store, som den 20 meter lange veggen i idrettsbygget, hvor store deler av grafikken i svart/kvitt er samlet med vekt på kronologi og motivlcrets. De fleste av maleriene er hengte samlet i en sosial sone med en vegg i dobbel høyd, der virket både kan sees tett på og som et felt fra avstand. Samlingen med kart og eldre prospekt er Og montert samlet. I tillegg til å se hvordan Bergen har utvilda seg over hundreårene, kan man studere hvordan perspektiv og metoder for å skildre landskap har endret seg. I samlingen er det enkelte sentrale verk som har Part en godt synlig anbringelse i noen av de meste offentlige rommene på skolen. Andre verk smyger seg inn mellom kontor og trappekjerner. Det er Og gjort innkjøp av 31 nye verk som supplerer den eksisterende samlingen, i tillegg til at skolen har overtatt skisser og arbeidstegninger fra Dhunsi og Rickhard.

KORO (Kunst i offentlige rom) gjennomførte i forbindelse med utsmykkingen av campus Kronstad et større kunstprosjekt som blant annet inneholder; en veggtegning som strekker seg langs en 60 meter lang underjordisk korridor, såpebobler som svever ut over myldresonen hvert femte minutt, en podkast om det grønne skiftet, og en mynt skjært inn i en vegg.

Les mer om prosjektet her: https://koro.no/prosjekter/h%C3%B8gskulen-p%C3%A5-vestlandet-campus-kronstad-bergen/