Campus Førde

Bygningshistorikk campus Førde (Statsbygg)

Nybygget som kom i år 2006, samlokaliserte avdeling for helsefag med avdeling for ingeniør- og naturfag. Byggets stramme og enkle arkitektoniske uttrykk innbyr til visuell bearbeidelse, og kunsten har vært med å bidra til utformingen av høgskolens møtepunkt, vrimlehall og kantine, med utgangspunkt i estetiske problemstillinger.

I perioden 2019-21 fikk campus et skikkelig løft ved at; Servicetorget, kantinen, biblioteket og studentkroen "Akutten" blitt pusset opp. I tillegg fikk alle fellesareal og møterom nye møbler.

Den kunstneriske utsmykningen av nybygget er organisert rundt - en etter måten bred gate, som i den ene enden er knyttet sammen med den gamle bygningen og i andre enden utvider seg til et kantineområde. Utsmykningsutvalget syntes det falt naturlig å bruke dette området som hovedskueplass for kunsten. I valg av kunst la utvalget vekt på estetiske temaer tilknyttet utdannelsene og den arkitektoniske karakteren til bygningen.

Kontrasten mellom de to utdannelsene -- de myke omsorgsfagene og den "harde", tekniske utdannelsen -- er stor, og utsmykningsutvalget så dette som et interessant utgangspunkt for den kunstneriske tilnærmingen. Resultatet ble en lysinstallasjon med et litt "høyteknologisk" uttrykk i kontrast til enkle og nakne tegninger rett på vegg. Svein Rønning (1953) står bak lysinstallasjonen, mens Ingri Egeberg (1951) har lagd tegningene.

Lysinstallasjonen til Svein Rønning har tittelen Colour Field. På en stor betongvegg sentralt i vrimlearealet har han plassert to store, lysende skiver i sandblåst glass montert i kraftige rammer av oljet eik. I linjespillet på de sandblåste flatene kan en ane kunstneren sin hånd. Dette gir verket et ekstra vart preg og skaper gjentatte dimensjoner i uttrykket. Bak glassflatene er det lagt LED-lys som er programmert slik at skivene sakte skifter farge og karakter -- tilfeldig og uavhengig av hverandre -- i en poetisk utforskning av lys og fargenyanser.

Ingri Egeberg er billedkunstner og forfatter, og arbeider mye med tegning. De forenklede figurasjonene hennes er malt rett på veggen fire steder i bygningen, med hovedarbeidet på veggen i kantinen. De stilsikre tegningene kan lede tanken mot urgamle hulemalerier, men har likevel et moderne uttrykk. Titler som Ser men tier, Vi bare sto der, Hun ville så gjerne og Møtes igjen, kan gi assosiasjoner til fortellinger om menneskelige relasjoner. Det diskré nærværet gjør at tegningene vil tåle visuell slitasje og virke forfriskende i lang tid fremover.

Utvalget har i tillegg kjøpt inn to verk, et av Torhild Berg (1960), som arbeider med motiv fra en tradisjonell kvinneverden og kitschkulturen, og et av Petter Hepsø (1973), som ofte arbeider med dyremotiv i bronse. Av Hepsø har utvalget kjøpt en kenguru som stråler ut ro og inderlighet. Av Berg har utvalget kjøpt en hjerteformet skulptur kledt med mosaikk og en påmontert nipsfigur i porselen. Det sukkersøte tablået blir knust av teksten på mosaikken: Fucking daydreams.