Campus Bergen, ute

Kunstprosjektet på campus Kronstad

Høgskolen har i utvikling og realisering av kunstplanen for Campus Kronstad lagt følgende stikkord til grunn: Tid til å tenke - Mot til å våge - Evne til forankring, ut fra idéene om at høgskolens kunst skal være; visuelt slitesterk og går dypere inn i rollen høgskolen har som skaper av mening og sammenhenger. Vi ønsker at ansatte og studenter i møte med kunsten på høgskolen skal få nye tanker, kritisk blikk og mot til å gi motstand - som kilde til ny kunnskap.

Høgskolen har vært opptatt av å forankre kunsten i det som må regnes som den grunnleggende virksomheten til høyskolen: forskning, læring og formidling og utveksling av kunnskap. Utvalget mente at utdannelse og forskning er en undersøkende prosess der begrep som undring, anfektelse og usikkerhet har kvalitet. Dette ønskede utvalget at kunsten skal reflektere. Videre ønsket det at kunsten skal reise spørsmål om selvbildet til institusjonen og evne til å gå dypere inn i rollede høyskolen har som skaper av mening og sammenhenger. Tenke, utfordre, med-skape -- dette kan beskrive den kognitive plassen kunsten skal ta. At kunsten tar plass, visuelt og/ eller kognitivt, har vært et mål for utvalget. Men plassen han tar, vil og være den plassen som er i daglig bruk. Dette er et dilemma som kunst i offentlige rom ofte møter, han skal være hvor og gjøre forskjell samtidig som den daglige aktiviteten og skal utfolde seg. Kunsten må dermed justeres og tilpasses aktiviteten og bruken i området ellers, uten å miste egenarten sin.

Kunnskap er like kunsten ikke avsluttet, hverken som handling eller erfaring når han blir satt i sirkulasjon. Erkjennelsen den enkelte har i møte med kunst, kan kommuniseres gjennom felles referanser, men opplevelsen vil likevel være individuell. Enkelt beskrevet tar vi kunsten inn i fellesrommene som subjektive erfaringer, hvor vi bruker disse erfaringene til å utvikle felles samtaler og forståelse oss imellom.

Områder

Det er i alt elleve ulike områder for kunst på høyskolen. Disse er organiserte etter tid, fra lang tidshorisont til kort, og strekker seg mellom faste, stabile områder som; Fasade, Foajé, Kantine og Korridor - hvor kunstverkene er tett bunden sammen med arkitekturen, til de mer flyktige, flyttbare og kanskje mindre synlige. I den siste gruppen finner vi det utvalget har kalt Gliper og Mellomrom og de Tidsavgrensede.

Lang tidshorisont beskriver uttrykk som har visuell slitestyrke over lang tid, og som samhandler med arkitekturen og funksjonen til bygget. Kort tidshorisont beskriver uttrykk som har evnet til å «slå kiler inn i dagliglivet» i form av faglig relaterte, sosiale eller politiske undersøkende prosjekt og hendelser, teknologisk utfordrende eksperiment, forskingsbaserte kunstprosjekt og/eller performative arbeid og markante visuelle verk. Dette er vågestykke som kan aktivisere hele høyskoleområdet, også ikke-fysiske rom og eksterne steder.

Kunstutvalget valgte å holde kunsten utenom det travle gulvarealet og heller ta i bruk veggflater eller volum. Tegning har med alle sine formale problemstillinger som romlig komponent, men tilknyttet flatet, et stort vokabular å øse fra. Utvalget inviterte derfor kunstnere som arbeider med dette mediet.

Fasaden

På fasaden finner vi Kobling av Anne-Gry Løland, et integrert verk uløselig tilknyttet det arkitektoniske språket i bygget. Kunstverket aktiviserer det ytterste laget av høyskolen, som består av perforert aluminiumsplater med en mørk vêrhud under. Disse er monterte på alle sidene av bygningen: administrasjonstårnet på ni etasjer, gavlene rundt bygningen og endeveggen mot plassen. Kobling er basert på tre lag historiske referanser: barokke mønsterforelegg, arkitektoniske element som takstoler og flate geometriske element. Selve tegningene blir fremstilt av hull i tre ulike størrelser stanset ut av aluminiumsplatene som dekker fasaden. Her og der, særlig synlig langs trappetårnet, er det glass bak aluminiumsplatene. Da kan man på innsiden komme tett på det perforerte mønstret, og opplevelsen av motiv man kan gjenkjenne, blir løsnet opp i et filigransarbeid ikke ulikt blondegardiner. Dette er et verk som er beregnet på å skulle sees både fra fjern og nær, som et nesten leselig motiv fra avstand og som et flimrende filter av lys og skygge tedd på. En viktig del av kunstverket er at motivet bryter med den stramme formen til bygningene.

Klikk her for nærmere beskrivelse av de øvrige kunstuttrykkene på campus: https://hvl.nkdb.no/steder/730014/Campus+Bergen%2C+Hovedbygg+K1

Her finner du